Marts måneds kunstner i

Kunstskolen Annes Atelier:

Elin Arianson

Vi har startet på ti sætninger, som månedens kunstner fuldfører og uddyber.

Mitt navn er Elin Arianson og jeg er kunstner fordi, jeg liker å skape bilder! Jeg fryder meg over å kunne formidle noe gjennom farger og form. Jeg er opptatt av at farger påvirker oss, både positivt og negativt avhengig av hvilke farger vi selv liker, hvilke valører fargene opptrer i, form, temperatur og budskap som fargene gir oss.

Jeg har vært kunstner siden……vel,- det er ikke så godt å tidfeste. Jeg har, siden jeg var barn, likt å male. Jeg var heldig som fikk gå på malerskole som 10åring. Vi bodde på landet og malekurset var i byen. Det medførte, at min mor måtte følge meg. Hun kjørte meg 2 mil hver vei og så satt hun og ventet på meg, mens jeg fikk undervisning sammen med andre barn.

Senere kom også andre interesser i fokus, - både idrett, musikk og forming i leire. Da jeg tok lærerutdanning, var jeg ofte og lenge på kunstavdelingen, selv om jeg hørte til på allmennfag…..…og det var først da jeg tok videreutdanning som lærer, at jeg beveget meg inn på kunstfaget. Som ung voksen med lærerjobb og små barn ble det bare tid til et og annet malekurs. Jeg fikk en spennende yrkeskarriære med mange interessante jobber, der jeg fikk bruke mine kreative evner og interesser i stor utstrekning. Dessverre måtte jeg p.g.a. helsemessige utfordringer gi opp det ordinære arbeidslivet for noen år siden. Det var en stor sorg for meg å ikke lenger være en del av et kollegium. Jeg savnet arbeidsdagen og jeg savnet kolleger. Men det ga også noen nye muligheter. Jeg fikk mer tid til maling og mer tid til å delta på kurs. Mens jeg var yrkesaktiv, hadde jeg et par utstillinger og jeg hadde allerede hatt mitt eget atelier i mange år. Jeg har stor respekt for det å kalle seg kunstner. For meg har det kommet gradvis. Jeg vet ikke eksakt, når det skjedde, men de siste 10 år har jeg gradvis mer og mer tenkt på meg selv som kunstner og nå har jeg sluttet å rette på andre, når de kaller meg kunstner. Jeg lever godt med det!

En typisk dag hvor jeg arbejder med min kunst foregår sådan:

I den kalde årstiden starter dagen gjerne med, at den av oss som henter avisen også stikker innom atelieret og får fyr i vedovnen. Jeg har mitt atelier her i huset hvor jeg bor sammen med min mann, som er pensjonist. Vi bor i hovedetasjen og har verksteder i underetasjen. Mitt atelier er skilt ut fra min mann sitt båtbyggerverksted. Mens han står og arbeider i et kaldt rom har jeg mitt hyggelige atelier, som er isolert og har vedovn.. Så spiser vi frokost (morgenmat på dansk) og når jeg er klar til å gå i atelieret, er det allerede blitt brukbar temperatur der. Hvis jeg er i god form, maler jeg frem til lunsjtid. Da banker det på døren og min mann kommer inn med lunsjen, som han har vært oppe i huset og laget i stand. Så spiser vi lunsj sammen i atelieret og diskuterer, hva vi har holdt på med og jeg får gjerne noen kommentarer og synspunkter på bildene mine. Så kan vi fortsette å arbeide til vi kjenner, at det er nok for i dag.

Jeg holder nesten alltid på med flere bilder på en gang. Det er delvis fordi jeg oftest maler med oljemaling og disse bildene trenger tørketid underveis.

Hvis det er en fin sommerdag, kan jeg flytte staffeliet ut på bryggekanten og male ute. Noen dager bruker jeg mye tid på å se gjennom fotos, som jeg har tatt for å finne inspirasjon til nye bilder. Jeg har også en fantastisk fin utsikt over sjøen, så det hender, jeg bare sitter og ser ut og blir inspirert av det, jeg ser rett utenfor vinduene. Men jeg har funnet ut at det nytter ikke å sitte og vente på at inspirasjonen skal komme av seg selv. Det er viktig å komme i gang. Bare begynne med et eller annet og når ideen er på plass, så fungerer det for meg å arbeide målrettet med maleriet. Det betyr ikke, at alt må være tenkt ut på forhånd, men som regel har jeg en ide å gå ut fra. Jeg lager også noen ganger noen skisser for å prøve å se for meg ulike muligheter, før jeg starter.

Det beste jeg vet er:

Når jeg virkelig føler, at jeg lykkes med et maleri, jeg holder på med og at det fortsetter helt til maleriet er ferdig! Det innebærer, at jeg i prosessen har kommet i god flyt. At jeg føler, at jeg klarer å transformere ideene mine innenifra meg selv og ut på lerretet. Hvis jeg da i tillegg blir belønnet med, at noen andre også opplever, at nettopp dette bildet gir dem noe, kjennes det ekstra godt.

Det verste jeg ved er, når jeg føler, at det hele stopper opp og at jeg ikke får til noe. Det er fryktelig frustrerende, selv om jeg vet, det går over!

Jeg blir aller mest inspirert av:

Jeg finner inspirasjon mange steder! Særlig finner jeg inspirasjon ute i naturen, enten jeg går en tur, eller jeg er ute og kjører. Plutselig ser jeg noe og må stoppe for å ta noen fotos. Det kan være noe konkret eller bare farger eller former, som jeg merker gir meg et eller annet. Spesielle steder gir også mye inspirasjon. Som det å stå ved en strand og se utover havet, eller stå i fjæresteinene og se fjorden, eller være på fjellet. Jeg inspireres også av å gå på utstillinger og se, hva andre har skapt. Gode samtaler med andre kan også gi inspirasjon til å danne bilder i hodet mitt og som jeg senere kan gjenskape på lerretet. Som barn husker jeg, at min mormor hadde reproduksjoner av Nicolai Astrup sine malerier hengende i stua. Jeg husker, at jeg likte disse bildene veldig godt og jeg har senere latt meg inspirere både av Nicolai Astrup sine verker og av å besøke hjemplassen hans Astruptunet.

Om 5 år vil du kunne oppleve mine verker:

På utstillinger som jeg arrangerer selv men også på utstillinger, som andre inviterer til. Jeg håper også, at du vil finne enda flere av mine verker i private hjem.

For meg er god kunst noe, som rører ved meg og gir meg en god opplevelse. Det kan være figurativt eller abstrakt. Ofte er det fargene, jeg faller for. En energi i bildet som gir meg noe og gjerne gjør meg nysgjerrig. Men det kan også være formen eller uttrykket på en skulptur, som rører meg. Det er viktig for meg å kunne komme tilbake til det samme kunstverket gang på gang og stadig oppleve, at jeg finner det interessant og kan kjenne på energien i kunstverket og aller helst oppdage noe nytt ved det samme kunstverket.

Det beste ved Kunstskolen Annes Atelier er for mig… MYE ! Det er alt det spennende, jeg finner og kan lære noe om. Alle kursene som ligger her tilgjengelig og som jeg kan bruke, når det passer meg. Det er alle de fine diskusjonene, som jeg kan følge med på og lære noe av. Det er muligheten til å få synspunkter og råd, om man ønsker det. Det er den positive måten, Anne og Jesper driver det hele fram på…. Det er viktig for meg, at jeg kan følge alt sammen hjemmefra. Og det er mye mer!

Det beste råd jeg har til andre kunstnere er:

Å prioritere nok tid til å arbeide med kunsten. Å arbeide med kunstuttrykket gir øvelse og ferdigheter. Det gir mot til å prøve nye teknikker, når en føler, at det er behov for å tilføre prosessen noe nytt. Oppsøk ny kunnskap gjennom kurs eller kunstskole, skap deg gjerne et fellesskap med andre kunstnere, som kan gi inspirasjon og utvikling i fellesskap. Gi deg selv lov til å lykkes så vel som å mislykkes. Alt kan ikke bli like bra, men det er verkene, du føler du lykkes med, som skal bringe deg videre.

Ha tro på deg selv men ikke bli ferdig med å lære. Vær tålmodig og prøv mange ganger, selv om du ikke føler du lykkes med en gang, når du prøver noe nytt. Spør andre når du står fast, ta imot råd men velg din egen vei.

Ta til deg all rosen du får og klipp ut positive omtaler fra aviser, hvis de skriver om deg og samle disse i en bok eller perm, som du kan ta fram og bla i, hvis og når du synes, ting går litt trått. Hvis du enda ikke stiller ut i store gallerier, kan det være en god ide å lage en gjestebok og be alle, som kommer for å se på bildene dine (enten i atelieret eller på utstilling), om å signere i boken. Etter hvert vil du se, at mange har kommet for å se på bildene dine og innimellom vil det helt sikkert også vanke positive kommentarer og rosende ord i boka. Det er med på å bygge selvtilliten din i forhold til din kunst!